Utdrag fra min bok: backpacking gjennom Norge

Dette er ett utdrag fra min kommende bok. Ett utdrag om min backpacking gjennom Norge.

Backpacking i Norge 2018.

April 2018.

Jeg sto på toppen av Frognersæteren og så utover havet. Solens stråler varmet meg og gav meg energi. Det var ikke en eneste person å se denne søndagsmorgenen. Alt var så fredelig. Jeg så opp på universet. Så vakker denne jorden er tenkte jeg. Jeg vil reise ut i den. Slik som jeg gjorde i ungdomstiden min. Jeg fikk ro til å tenke. Tenke på hva jeg ville gjøre med livet mitt. Jeg var lei av å leve ett standard A4 liv. Jeg ville noe mer. Jeg ville bare gjøre noe sykt. Jeg tenkte: Jeg er fri. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Jeg har lyst til å skille meg ut. Jeg vil reise. Jeg vil ut på eventyr. Livet er så kort. Jeg kan dø imorgen. Jorden kan gå under i i morgen. Og jeg vil blogge om det. Jeg har muligheten til å ta opp kredittlån og øke blogglønnen. Jeg backpacker. Og jeg starter i Norge. 

På helgebesøk hjemme i Østfold begynte jeg å planlegge turen. Jeg satt på musikk, lagde en kopp te i den gamle tenåringskoppen min og fant frem penn og papir og begynte å notere ned alt jeg hadde lyst til. Jeg sjekket også ut andre bloggere som hadde backpacket eller var på backpacking. Jeg tok til meg all den inspirasjonen jeg kunne. Jeg har jo reist halve Europa rundt alene. Å reise i Norge er jo ikke noe problem da. Jeg er god til å navigere og finne frem. Noen uker senere reiste jeg på backpacking. Og det helt alene. Jeg reiste uten å planlegge. Jeg ville bare leve. Jeg ville være fri. 

Jeg pakket med meg kofferten og satt meg på toget. Det første jeg gjorde da jeg gikk på toget var å ta frem en Orange Bacardi Breeezer og sette på musikk mens jeg så utover det vakre landskapet. Reisen var i gang og jeg bestemte meg for at reisen skulle bli helt syk. Humøret var i hundre og jeg hadde det utrolig bra. Alt skulle dokumenteres på sosiale medier. Både på blogg, insta, twitter og snap. Første stopp var Trondheim. Byen “døpte” jeg om til nordens Hønefoss. Det var en helt annen verden der oppe. Så nord som Trondheim hadde jeg aldri vært før. Det føltes som om jeg var kommet til ett nytt land. Den første kvelden i Trondheim hadde jeg party på hotellrommet med en Tinderdate. Musikken sto på full guffe og vi hadde champagne i glassene. Det var utrolig gøy. Daten gikk veldig bra, men det ble ikke noe mer enn en flørt. Jeg var ikke ute etter å binde meg på turen. Men vi holdt kontakten videre på snapchat. Etter en minnerik Tinderdate gikk jeg ut i Trondheimtown og sjekket ut byen. Det var herlig å få en smak av Trondheims by. Høydepunktene i byen var Nidarosdomen, de koselige gågatene, alle de spennende kafeene, trøndermaten og ikke minst folkene og kulturen. I Trondheim kjøpte  jeg meg ett par Converse, litt sminke, body butter og en rosa dagbok som jeg begynte å fylle med mine dypeste hemmeligheter. Jeg tenkte at hvis jeg noen gang skal begynne å studere igjen så er Trondheim det rette stedet. En by med et herlig studentmiljø. Trondheim var en knall by! Fra Trondheim satt jeg meg videre på toget til Røros. Jeg planla aldri hvor jeg skulle reise. Jeg bestemte meg hvor jeg skulle reise på dagen. Jeg reiste som regel dit billettene var billigst. Det var alltid spennende å se hvor jeg endte opp. Jeg kunne jo ende opp hvor som helst! Det var herlig å være spontan. Humøret var alltid på topp, musikken var på øra hele tiden, alt skulle dokumenteres på snap hele tiden og jeg hadde som regel en pils, smoothie, kaffe eller farris i hånda. Røros var helt fantastisk! Byen var supertradisjonell samtidig som den var preget av det moderne. Befolkningen gikk folk rundt med kaker, pannekaker og melk i hendene, var gjestvennlige og var som en stor familie. Jeg fikk også en smak av naturen på Røros. Hotellet jeg bodde på lå ett godt stykke fra sentrum. Jeg var omrisset av ett vakkert landskap og frisk fjelluft. Å gå i Kjerkgata på Røros ga meg en god følelse. Det var så koselig der! Det var en fargerik gate med mange kafeer og småbutikker. På toppen av gaten lå Røros kirke. Jeg drasset med meg kofferten og gikk opp til toppen. Jeg tok opp en Breezer fra vesken, satt på musikk fra telefonen og nøyt utsikten av Røros. Mens jeg sto vedsiden av Røros Kirke og på toppen av Kjerkgata pustet jeg inn den friske fjellluften og tenkte så det knaket. Jeg hadde ett lykkelig kick inni meg. Jeg tenkte over hvor bra livet var. Hvordan denne ferden skulle gå. Hvor jeg skulle reise videre. På alle som var livredde for at jeg var ute å reiste. Jeg følte at jeg eide verden på turen. Turen sålangt var rett og slett magisk. Opplevelsen av å være fri, gjøre hva man vil og reise hvor man vil var helt sykt. Jeg tenkte også på at i denne gaten ble både en scene fra Pippiserien innspilt og flere scener fra julekalenderserien Jul i Blåfjell innspilt. Gaten så ut som ett filmsett. Jeg tenkte at de som ikke har vært på Røros går glipp av mye! Byen er en super populær destinasjon som alle bør besøke. Jeg håper jeg kan få skaffet meg en hytte på Røros i fremtiden. Røros var det vakreste og koseligste stedet jeg besøkte på turen.

Neste steg på den magiske reisen var Hamar! På strekningen fra Røros og til Hamar var flere steder utsatt for flom. Langs elvene kunne man se flere hus, kiosker og lekeplasser som sto under vann. Jeg tenkte at dette må ha vært den verste flommen på åresvis. Vannet gikk nesten helt opp på togsporene. På togturen fikk jeg en hel kupe for meg selv i cirka en halvtime. Da satt jeg på musikk og danset mitt i kupeen. Jeg måtte bare danse. Jeg kjedet meg og hadde så mye energi jeg måtte bli kvitt. Det var utrolig gøy å danse mens toget var i fart. Som jeg koste meg! Alt ble selvfølgelig dokumentert på snap, puplikum fikk seg nok en god latter. Konduktøren så meg og ba meg pent om å sette meg ned igjen i setet. “Danse kan du gjøre når du kommer på stasjonen”, sa han. Etter noen timer rullet toget innpå Hamar togstasjon. Da jeg var 5-6 år så bodde jeg på Hamar. Jeg hadde nemlig en forelder som gikk på musikkskolen Toneheim ett år. Som 6-åring synes jeg det var gøy å bytte ut bygdelivet med noe litt annerledes. Den gang var håret mitt nesten helt hvitt og så ut som en bomullsdott. Og jeg var en bestemt liten pike som alltid skulle ha oppmerksomhet hos de eldre gutta. Byen var akkurat den samme som da jeg var liten. Den var bare litt mer moderne. På Hamar tok jeg en liten sightseeing, shoppet, sjekket inn på ett luksushotell, kjøpte inn masse mat, jobbet på pceen, tok ansiktsmaske, drakk champagne og slappet av. Turen sålangt hadde vært veldig intens så jeg orket ikke å gjøre noe annet enn å slappe av på Hamar. Videre fra Hamar dro jeg til Bergen. Der sjekket jeg inn på den fineste suiten hotellet hadde. Suiten hadde en svær dobbelt seng, lekkert interiør og ett svært bad med badekar. Jeg følte meg som en prinsesse. Jeg fikk skikkelig kick og hadde det super bra! Jeg satt på musikk, lagde kaffe og hadde frukt og bær vedsiden av meg mens jeg ordnet meg for kvelden. Jeg tok ett boblebad, sminket meg, kledde meg opp i det fineste antrekket jeg hadde med, tok på høye hæler og satte på meg diamantsmykket mitt. Deretter gikk jeg ut av hotellrommet. Jeg skulle møte en kompis på byen. Plutselig skjedde det en spesiell hendelse. Jeg var på vei inn i  hotellheisen da jeg hørte en kvinne som gråt. Hun satt i trappeoppgangen. Jeg tror jeg aldri har hørt noe så trist før. Hun var så lei seg. Som medmenneske følte jeg ett ansvar og gikk bort for å trøste henne. Jeg kan ikke skrive så mye om det vi snakket om da det er privat. Det eneste jeg kan si det er at hun hadde mistet ett familiemedlem. Jeg håper noen av ordene jeg brukte hjalp henne. Det er ufattelig hvor mye sorg det er ute i samfunnet vårt. Det er viktig å ta vare på hverandre.

Etter en knallbra tur i Bergen dro jeg til Tønsberg på partytur. Byen leverte veldig bra. Det ble ett par heftige dager. Det var herlig å drikke iskald pils ved brygga og danse til solen sto opp. Her er ett utdrag fra ett blogginnlegg jeg skrev da jeg var i Tønsberg: 

“Jeg sitter på hotellrommet og ser utover den koselige brygga i Tønsberg. Morgenbrisen har samlet seg over vannet. Måkene skriker. Ett gammelt ektepar går langs kaia. En gammel mann ordner med båten sin. Det er god stemning i denne byen. Den er full av liv. Jeg sitter på hotellet med tekoppen min og bare å ser utover vannet. Jeg sitter og tenker. Jeg tenker på gårsdagen. Hvor jeg danset meg ihjel på dansegulvet og på hvor mange jeg klinte med. Jeg kjenner på frykt samtidig som jeg føler meg trygg. Jeg tenker på den dagen jeg pakket kofferten, reiste hjemmefra og bega meg ut på dette eventyret. Jeg tenker på hvor denne reisen vil ta meg. Jeg tenker på hva livet vil bringe videre. Er det ikke deilig å bare tenke over alt mellom himmel og jord?”

Etter en herlig partytur i Tønsberg dro jeg opptil Hamar igjen. Det var dit billetten var billigst. Der sjekket jeg nok en gang inn på ett luksus hotell og gjorde akkurat det samme som sist. En kveld gikk jeg ut til en strandkant ved Mjøsa. Der møtte jeg en kompis og noen av hans venner. Vi grillet, spilte gitar med allsang til, hadde på musikk og badet nakne. Mens det regnet! Å bade naken mens det regner er noe av det beste jeg vet! Vi lo og koste oss til langt på natt. Det var bare helt magisk! Dopaminen bruste og jeg var virkelig i lykkerus.

Etter en fin Hamartur reiste jeg til Oslo og sov der en natt. Deretter reiste jeg til Hønefoss igjen. Fra Hønefoss haiket jeg med noen rånere til Lillehammer. Det var herlig å råne. Å råne rundt i Lillehammer med høy musikk og pils i hånden midt på natta var gøy! Men den gale bilturen endte midt på Lillehammer Motorvei. Klokken tre om natten fikk de jeg satt på med motorstopp og vi strandet ved en gangvei på motorveien. Jeg skulle reise videre så jeg hadde ikke tid til å strande ved motorveien. Jeg tok morgenvasken i Mjøsa og satt meg ned ved vannet for å tenke. Solen skinte, vannet var krystallklart og det var herlig å puste inn den friske brisen og å duppe føttene i det deilige Mjøsvannet. Jeg satt en time ved vannet og tenkte. Jeg skrev også ned noen notater i dagboken min. Dette var en perfekt start på morgenen! Etter en vakker stund nede ved Mjøsa gikk jeg langs motorveien mot Lillehammer sentrum. På veien ble jeg stoppet av en politibil. Politiet ba meg sette meg bak i bilen umiddelbart. Jeg satt alene i baksetet på politibilen og skalv mens jeg tittet ut i Mjøsa gjennom gittervinduene. Jeg var livredd. Jeg hadde aldri sittet i en politibil før. Jeg visste ikke hva de ville. Hadde de tatt feil person? Hadde noen rappotert meg inn for å være kjip? Jeg skalv og kunne ikke vente med å forklare meg. Plutselig stoppet politibilen foran gangbroen som fører inntil Lillehammer sentrum. Politiet ba meg gå ut. De ba meg vise pass, forklare hvem jeg var og hvorfor jeg var her. Jeg gav dem passet og forklarte at jeg var ute på backpacking. De forklarte tilslutt grunnen til at de plukket meg opp. Det var fordi jeg gikk langs motorveien. Jeg sukket og pulsen sank med 50 hakk. Jeg trodde de plukket meg opp for en helt annen grunn. Men heldigvis var det kun fordi jeg hadde gått på en farlig motorvei. Jeg kunne jo bli overkjørt. Jeg hadde ikke sett at det var en gangvei på siden. De ønsket meg lykke til videre på backpacking og stakk avgårde. Aldri skal jeg gå på en motorvei igjen tenkte jeg. Dette var en lærepenge. Fra Lillehammer dro jeg tilbake til Hønefoss for endte gang. Det var nemlig dit billetten var billigst. På Hønefoss funderte jeg sterkt på hvor jeg skulle reise videre. Skulle jeg til Stavanger? Selford? Vinje? Skulle jeg til Møkkalasset oppi Bodø? Sædingsklubben i Trømso? Eller skulle jeg reise utenlands til favorittbyen min London? Kanskje jeg skulle tenke enda større og reise så langt som til New York? Jeg tenkte hardt. Jeg var skeptisk til å reise til utlandet. Kredittkortet mitt hadde klikket mye på turen. Det hendte at jeg måtte spørre familie og venner på turen om å sende meg penger fordi kortet klikket så ofte. Jeg kunne ikke risikere at kortet klikket da jeg var i utlandet. Det kunne endt med ekstra mye krise. Jeg fant ut at jeg skulle fortsette å backpacke i Norge og eventuelt reise til utlandet senere.

Fra Hønefoss dro jeg tilbake til Bergen. Jeg tok kontakt med familien min som bor på Askøy utenfor Bergen og fikk bo noen dager der. På vei til Askøy revnet hele kofferten min. Den hadde vært igjennom for mye trøkk. Det endte med at jeg måtte låne en av fars dyre kofferter. Men senere skulle det vise seg at fars koffert også revnet etterhvert. Fra Bergen tok jeg buss til Voss. På bussturen ble jeg kjent med noen studenter fra USA som også var ute å backpacket. De hadde reist gjennom hele Europa og skulle fortsette backpackingen i Norge. Det var flaks at de møtte meg fordi de visste ingenting om å backpacke i Norge. Jeg satt på musikk fra bluetoothspeakeren min, gav de pils og potetgull, fortalte dem om den syke reisen min, gav dem masse tips. Jeg håper jeg sendte de ut på en bra tur. Bussturen fra Bergen til Voss var magisk. Det å snakke med turister, høre på musikk, drikke pils og spise potetgull mens man ser utover den vakre naturen er helt sykt. Turen fra Bergen til Voss har kanskje mange tunneller, men den vakre naturen veier opp for det. Det første jeg gjorde da jeg havnet på Voss var å sette meg ned ved Vangsvatnet med bær og champagne. Det å se utover det vakre vannet og opp mot de herlige fjellene gav meg mye energi. Himmelen var helt klar og solen varmet meg. Opplevelsen kunne ikke beskrives. Det var så deilig der oppe. Jeg fikk også skrevet ned noen hemmelige tanker i dagboken min mens jeg satt ved Vangsvannet. Ellers gikk Vossturen med til å treffe noen kompiser og feste to dager i strekk. Det ble bydgefesting på sitt beste. Voss gav meg ny energi. En energi jeg trengte etter en slitsom tur. Vossturen ble velykktet. Humøret var på topp. Jeg svevde på rosa skyer. Jeg var virkelig i himmelen. Dette innlegget skrev jeg på bloggen da jeg var på Voss: 

“Etter å ha reist mye ute i naturen så har jeg funnet ut at jeg trives bedre ute i naturen enn i storbyen. I naturen er landskapet vakkert, det er ikke så mye støy, jeg føler meg friere, lufta er friskere, man kan bade naken midt på natta, man kan kline så mye man vil uten at noen bryr seg og man kan synge så mye man vil. Man kan være seg selv. Så langt har jeg vokst på meg fornuft. Jeg har gått gjennom mange kjipe stunder på turen som jeg har lært av. Man lærer av feilene sine. Utallige solnedganger har jeg sett utover. Noen ganger har jeg grått til solnedgangen har gått ned. Andre ganger har jeg klint mens den har gått ned. Mens noen ganger har jeg danset til soloppgangen. Jeg har sett veldig mye på reisen. Ting som har havnet på nyhetene. Ting som har gitt meg mye. Ting som har satt spor. Ting som har gitt glede. Ting jeg ikke kan fortelle dere om. Jeg skaper noe unikt. Jeg gjør noe få gjør. Noe de færreste tørr. Denne reisen er noe av det beste jeg har opplevd.”

Fra Voss dro jeg tilbake til Oslo igjen. Etter at det hadde gått en måned så holdt jeg ikke ut lenger. Jeg var sliten av å backpacke. Jeg ville ha ett fast bosted. Jeg ville ha ett sted jeg kunne være i fred. Jeg var lei av folk. Jeg var lei av ustabile dager. Jeg orket ikke mer. Det ble for mye festing, shopping og mas. Jeg måtte komme meg tilbake til realiteten. En måned med reising hadde gjort meg sliten. Jeg hadde aldri vært så utslitt før. Jeg avsluttet eventyret, klippet kredittkortet og ringte min mor og sa jeg trengte ett sted å bo noen dager for å ordne opp i ting. Jeg var lykkelig etter å ha opplevd dette eventyret. Jeg hadde opplevd så mye, lært så mye og ikke minst blitt kjent med mange herlige mennesker. Å reise på denne turen var som å leve i en film. Som en blanding av filmen Hangover, Wild, Sweet Home Alabama og Sex and the City. Reisen var helt magisk. Det er noe av det sykeste jeg har gjort.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg